I Stockholms havn ligger et stykke svensk historie: Isbryteren Sankt Erik. Fartøyet spilte en viktig rolle i Sveriges økonomiske og industrielle utvikling på et tidspunkt da Stockholm ekspanderte raskt. I dag fungerer det historiske fartøyet som museumsskip, med rundt 70 000 besøkende hvert år. For teamet som har ansvaret for bevaringen er målet ganske enkelt å sikre at fremtidige generasjoner kan oppleve et autentisk stykke svensk industrihistorie.
Kjappe fakta
- Avfukterne beskytter beholderen mot fukt fra både luften og vannet.
- Kondens, mugg og rust truer ikke lenger beholderen takket være effektiv avfukting.
- Årlige kapasitetskontroller og vedlikehold utført av Munters-tjenesten
Bygget i 1914 ved Finnboda verft i Stockholm, var Sankt Erik Sveriges første sjøgående og eneste overlevende isbryter. I mer enn seks tiår bidro hun til å holde viktige sjøveier åpne under harde vintre, og sørget for at varer, post og passasjerer kunne nå Stockholm og andre deler av Sverige når is blokkerte vannveiene. Ved å holde skipsruter åpne året rundt, bidro Sankt Erik til å opprettholde handel og kommunikasjon både med den svenske øygruppen og det europeiske kontinentet.
Å bevare et fartøy eksponert for elementene
Å bevare et museumsskip av denne størrelsen er ingen enkel oppgave, spesielt når det forblir utsatt for vær og vind året rundt. I motsetning til museumsgjenstander som oppbevares i klimakontrollerte bygninger, ligger Sankt Erik i vannet, stadig påvirket av skiftende temperaturer og luftfuktighet. «Luftfuktighet er en stor utfordring her fordi dette er et skip som holder seg i vannet hele året,» sier Ola Dahlqvist, teknisk leder for museumsskipene. «Fuktighet kommer både ovenfra og nedenfra, så hvis vi slår av avfuktingen, oppstår problemer veldig raskt.» For museumsteamet handler kontroll av fuktighet ikke bare om vedlikehold. Det handler om å beskytte en uerstattelig del av Sveriges kulturarv. «Når fuktigheten ikke kontrolleres, ser vi rust, kondens og mugg dukke opp veldig raskt,» sier Benjamin Hedlund, senior utstillingstekniker ved enheten for historiske fartøyer ved Sveriges nasjonale maritima, transport- og militærmuseer. «Problemet er at mange av skipets komponenter er originale. Når de først er skadet, kan de være svært vanskelige, og noen ganger umulige, å erstatte.»
Beskyttet av tre godt vedlikeholdte avfuktere
I dag beskytter tre Munters-avfuktere fartøyets viktigste maskinrom. Installert i 2014 og fullt satt i drift i 2015 har enhetene vært i drift nesten kontinuerlig siden den gang. Ifølge Dahlqvist nærmer de seg nå 100 000 driftstimer. "Vi har svært god erfaring med deres ytelse," sier han. "En gang i året kommer Munters serviceteknikere om bord for å utføre kapasitetssjekker og inspisere systemet. Det fungerer veldig bra." Før avfuktingssystemet ble installert, var fuktighet et konstant problem. Kondens dannet seg på innsiden av skroget, vann samlet seg i maskinrommene, og rust utviklet seg på metalloverflater. Muggvekst dukket opp på treinteriører, noe som skapte både bevarings- og vedlikeholdsutfordringer. «Miljøet om bord var ikke bra før vi installerte avfukterne,» minnes Dahlqvist. I dag er forskjellen synlig over hele fartøyet. Metalloverflatene forblir rene og beskyttet, de originale interiørene forblir tørre, og besøkende kan oppleve skipet omtrent slik det så ut under tjenesteårene. For teamet som har ansvaret for bevaringen av henne, er målet ganske enkelt å sikre at fremtidige generasjoner kan fortsette å gå på dekkene hennes, utforske maskinrommet hennes og oppleve et autentisk stykke svensk industrihistorie. «Så lenge vi holder havet ute, regnet ute og opprettholder klimaet om bord, finnes det egentlig ingen grenser for hvor lenge skipet kan overleve,» sier Dahlqvist. «Hvis vi tar vare på henne, kan hun bli her i generasjoner fremover.»

